Jan Mayen 8.-9. juli

I følge satellittbildene skulle det være finvær fra fredag kveld til og med lørdag morgen. Vi bestemte oss derfor å dra på langtur.

Her har vi kjørt forbi Gamlemetten og parkert.

Greyling, Ingolf, Trond, Gjermund, Harald og meg.

Første stopp var Polheim som er ei gammel fangstbu. Ligger litt oppe i skråningen til høyre.

Polheim.

Gjestebokskriving.

 

Kom over denne gamle "hytta". Heter trolig "Annas nedkomst" og var et nødly under revjakta.

 

Kapp Muyen.

Sprekk langs kysten, så ikke helt trygg ut...

 

Trond og Harald ved ei av de utallige revefellene.

Tydeligvis Jørn si felle.

Vi måtte krysse fem bekker som var nokså store pga snøsmeltinga, så det tok ikke lang tid før vi var blaude på teane alle mann.

Den ble fint sørover også etterhvert.

Charcotbreen. Breen er helt dekket med stein og grus, man ser bare fronten. Det kommer ca 25-30 breer ned fra Beerenberg, fordelt rundt på alle sider.

 

Ingolf og jeg ganske høyt oppe på breen. Alt det sorte i bakgrunnen er bre, snøen er bare snø som ikke har smeltet ennå...

Var nokså enkel å krysse, tok ca en halv time.

Akkurat ferdig med kryssinga, og har klatret opp dalsiden på andre siden.

Her begynner vi å kunne se inn i Sentralkrateret. Dette er hvor selve krateret på toppen har revnet og hvor lava har rennt nedover. Det går en bre fra selve krateret (2200 meter) og helt ned til havet, Weyprechtbreen. Eneste bre i Norge som kalver i havet.

Kom litt skyer over Beerenberg etterhvert, men de forsvant heldigvis igjen.

Den høyeste toppen på vulkanen heter Haakon VII topp. Breen til venstre heter Hamarbreen, så kommer Jorisbreen, toppen av Charcotbreen og Kerckhoffbreen. Den store ryggen som går opp midt i bildet er Kongshamaren.

Endelig kunne vi se målet; Vakta. Vakta er den fjellformasjonen som står helt i vannkanten midt i bildet. Snøen i forgrunnen er nedre deler av Jorisbreen.

Vakta.

På Jorisbreen.

Rant mange bekker nedover denne breen. Hadde gravd mange meter dype renner.

 

Var mye stein på denne breen også.

Nede på sletta. Rester av ei gammel hytte.

Fremme ved Vakta. Tok fem timer å komme hertil. Klokka er ca 0100.

Weyprechtbreen.

Brefronten er ca 100 meter høy.

Måtte selvfølgelig finne noe på denne turen også! Her er det ei stor radarantenne som har endt sitt liv på Jan Mayen.

Mens vi satt og hadde pause ved Vakta kom det plutselig et cruiceskip seilende. Veldig overraskende, for alle skip må søke om å få gå så nærme øya.

Bilde tatt gjennom kikkert. Skipet heter Albatross og er registrert i Nassau.

De var iallefall utrolig heldige med været! Ikke mange ganger i løpet av et år det er så fint vær! Her er klokka halv to på natta.

Ikke alle var like opptatt av skipstrafikken.

Fant også denne dingsen... Ser ut som ett eller annet slags måleinstrument som taues etter et skip. Var ca 2-3 meter lang.

Så var det å klatre de 250 høydemeterene rett opp igjen fra Vakta. Når vi stod nede kunne vi se en rute opp igjen hvor vi ungikk å gå på breen.

 

Vi måtte gjennom store hekkeplasser for lundefugl og alkekonger på vei opp. Ikke så veldig populært virket det som...

 

Fra venstre: Isbrodden, Jutulslottet, Hakluyttoppen, Weyprechtbreen i Sentralkrateret, Kongshamaren og Haakon VII topp. Områden mellom havet og vulkanen heter Nordahl Grieglia.

Grønnland bak horisonten.

På vei tilbake. Sør-Jan sees lengst bak.

Tilbake ved bilen. Vi var veldig fornøyde med å se den... Turen tok 12 timer med pauser og en times kjøring til sammen. Var tilbake i Olonkin kl 0800.

Statistikk: