På "Transport" til shelfen.

26-31.12.2007

Ned til havet for å hente drivstoff.

Klargjøring på Troll før avreise.

På vei. Fint vær.

Mange bilder er tatt gjennom vinduene på makinen, så det er noen skygger av og til.

På vei ned kjører vi med to maskiner, mens de siste to står på slede for å spare drivstoff.

Co-pilot Rune.

Stabben.

 

Mot øst.

 

 

 

 

 

Vi kjører østover langs nunatakkene til et punkt som kalles MPT. Der dreier vi av nedover mot nord. Fjellet Hoggestabben rett frem.

 

 

Sydpolen neste.

Fylling av diesel (JET A1).

Rett nord.

 

 

Stopp for kvelden.

Utsikten.

 

I spisevogna som også var mitt hjem.

Ny-maskinen (Uoffisielt navn: Bråstopp) fusker, og drivstofftilførselen sjekkes...og fikses.

 

 

 

Steinar.

 

Lunsj og ringepause.

Vi hadde matvogna som slede nr fem, så de andre stoppet taktisk.

Utelunsj er fint.

Knut.

Det er bare å fortsette. Neste sving: 60 km.

Bråstopp fikses i fart.

 

 

Fremme ved den såkalte Hengslingssonen. I dette området går isen over fra å være landfast til å flyte på havet. Det danner seg store sprekker her. Ruta er sikret, dvs av mannskap som iløpet av noen uker har gått nøye over den, og sjekket alle sprekker. Noen er fylt igjen, andre er det laget solide snøbruer over. Ruta er på GPS og er i tillegg merket med bambus.

Ved sprekkene er det ekstra merking. Noen av sprekkene sluker enkelt en tråkkemaskin.

Sol og måne samtidig.

Sprekker.

 

Kveld.

Huset mitt.

 

Rett før vi var fremme røk den ene slepekroken, så vi hang den sleden uten krok bak på det andre lasset.

Ikke lett å rygge med seks leddede sleder, så jeg dyttet den på plass.

Endelig nede. Isfjell i sikte.

Mitt første møte med pingviner: Den sorte haugen er en liten koloni med Adelè-pingviner som har slått seg til rett ved losseplassen. Sikkert fordi det er så mye rart å se på her.

 

Knut er kokk.

 

Så fikk vi besøk.

En liten nysgjerrig tøffing.

Stirrekrig.

 

Festlige fugler.

Så var det jobb igjen. Vi skal ha opp 1800 fat JET A1 i tillegg til all diesel til kraftverket.

Sola er sterk. Denne sleden har stått her i noen uker, og er nå på vei ned i blåisen. Meiene er av stål, så sola varmer de opp. Sleden foran som har hvite ski har stått der like lenge.

 

Lasting av fat.

Isfjell rett utenfor losseplassen. Det rett frem driver forbi, det til høyre står på bunnen.

 

20 meter rett ned er litt langt for små pingviner.

 

 

 

 

De var ikke interessert i å snakke med Bård.

 

De fant veien ned til slutt.

 

 

Midt på natta mle jeg vekket av disse luringene som stod RETT utenfor og kaklet.

 

Røde fat er bensin, grønne er JET A1 (flyfuel).

Rune heiser fat, jeg stabler på sleden.

Inspeksjon.

 

 

Isfjell som er 3,6 x 2(?) km. Gikk på grunn ifjor sommer på 200 meters dyp.

 

 

 

 

 

 

For dere som lurte: En GPS tåler ikke å bli overkjørt av en tråkkemaskin.

Havis.

 

 

 

Keiserpingvin.

 

Keiserpingvin. Jeg kom aldri nærmere.

Det strannede isjellet.

Antarktispetrell som flyr langs kanten.

 

 

Skuterne har stått på shelfen siden lossingen. På tide å ta de med hjem.

Sørover igjen.

Min maskin fremst.

 

 

Lang oppoverbakke. Fra 0 til 1700 moh.

Fjell igjen! Mange timer før man nærmer seg...

 

Snart tilbake ved MPT.

 

Artig ring rundt sola.

Hoggestabben.

 

 

 

 

Stabben igjen.

 

 

Troll runway.

 

Tilbake på Nyttårsaften. Godt beregnet.
Tilbake til forsiden eller til gjesteboka.