Tilfeldigheter - flaks

[atlecm]

Tenkte man kunne komme med historier om når man har hatt ulovlig mye flaks eller har opplevd en utrolig tilfeldighet.

Jeg kan jo begynne:

Martin låner Leatherman-en min en påske i...98? Han har den med på scooteren, og bruker den til å kappe av variatorreima som ryker i et snøhull oppi fjellene ved Sementskaret. Han legger tydeligvis ikke kniven tilbake i sekked etterpå, for den er borte når han kommer tilbake til hytta. Jaja...det var den kniven. Han er jo en stakkars soldat på den tiden, så han må drøye litt med å erstatte den. Sommeren etter er min far, min morfar, min søster og jeg på tur på Hovden. Min far og jeg går opp bakken og inover mot Fiskebekknut. Vi tar så turen opp mot Sementskaret, for så å gå tilbake over fjellene. På vei mot Sementskaret sikter vi på det stedet Martin sist så kniven. For å komme dit må vi krysse den store sletta som er ved skaret. Midt på sletta (som er dekket av snø) finner vi ut at vi heller går bort til høyre for skaret for å ta lunsj i sola. Vi snur 45 grader til høyre og går ca 20-30 meter. Der, RETT foran meg ligger kniven i slira. Oppå snøen... er det lov å ha slik flaks?

[sjefen]

Sykelig drøy flaks det der...

[agklausen]

Jeg har en ganske god historie fra jobb for et par år siden. Orker ikke gjenfortelle hele, så bare linker til den her. Er på sett og vis ikke så ulik hendelsen din, Atle

[sjefen]

Fyttigrisen Klausen, samme type flaks der. I all verden...

Jeg hadde en liknende, men ikke så ekstrem hendelse for ei uke siden. Jeg hadde tatt bussen hjem fra byen etter et herlig måltid på Friday's med Heidi. Dagen etterpå var det fest, og mens vi sitter og har vorspiel her hjemme ringer det en bergenser og lurer på om jeg er meg. Ja, det er jeg jo, og så viser det seg at han jobber i bussen, og har alle kortene mine! Jeg ante ikke at de var borte en gang... Så er det også en bonus, nemlig at når han er ferdig for dagen er siste oppdrag å kjøre en buss fra sentrum til buss-garasjen, og da kjører han nesten rett forbi der jeg bor. Alt jeg trengte å gjøre var å gå ned til veien ved avtalt tidspunkt, så ordnet det seg....

[agklausen]

Hehe, heldig med den, Fredrik

Jeg har en til, faktisk. Ikke så voldsomt avansert da, men læl. Om kniv den også:

Da jeg tok barmarkskurset oppdaget jeg etter en stund at min kjære 9" samekniv var forduftet fra beltet. Ikke helt sikker på hvordan den hadde falt av, men det hadde den i alle fall gjort. Sannsynligheten tilsa at den var blitt borte i løpet av manngardsøvelsen en stund tidligere. Så jeg iverksatte et eget søk etter nevnte objekt. Søket ble gjennomført som et stisøk med flanke, primært flanke, og jeg gikk omtrent der jeg hadde gått i manngarden. Og inni blant noen einerbusker sto kniven og lente seg opp etter en rot og ante fred og ingen fare. Var ganske så fornøyd med å finne den, for det var ganske tett einervekst der, og det var jo ikke sikkert det var der jeg hadde mistet den i det hele tatt. Overgår ikke nøkkelhistorien, though

[atlecm]

Når du sier det så kommer jeg på en til.
Jeg var på leteaksjon på Slettheia etter noen som ikke kunne gå i nedoverbakker...ja, samma det. Iallefall var det på natta. Jeg gikk med feltbukse og hadde lånt mobilen til Pål Skål. Etter å ha virret rundt i skogen i en relativt spredt manngard, så oppdaget jeg at mobilen var borte da vi kom tilbake til veien...lomma i buksa hadde mistet bunnen. Jeg lot savna være savna, og stakk til skogs alene for å finne mobilen. Jeg hadde hodelykt og lånt telefon for å høre etter min. Jeg husket sånn tålig i huet hvor jeg hadde gått, men etter ca 20 minutter hadde jeg ikke peiling på hvor jeg var i forhold til noe særlig...og mobilen jeg hadde mistet hadde tydeligvis gått tom for strøm, jeg fikk bare mobilsvar.
Jeg tenkte "Drit og dra", jeg går tilbake. Jeg skrådde opp gjennom heia, opp en fjellside (korteste vei...), og DER på ei fjellhylle lå mobilen fin og flott. Jeg lyste rett på den. VELDIG lik opplevelse som med kniven.
Det hører med til historien at personen ble funnet i bunnen av en bakke, og at Skål Pål aldri fikk igjen mobilen allikavel.

[Pyro]

føler jeg har mye flaks, har ikke dødd på jobb ennå